Historie & Legender
Svaneti var en del av det kolkhiske og senere egriske kongeriket som eksisterte fra det sjette århundre før Kristi fødsel og fram til det sjuende århundre etter Kristi fødsel og som med sin beliggenhet i dagens Vest-Georgia og strøkene rundt var viktige forløpere til den georgiske statsdannelsen. I perioder var Svaneti selvstendig og ble styrt av lokale råd.
I følge gresk mytologi fulgte argonauterne Jason til Kolkhis (dagens Vest-Georgia) for å finne det Gyldne Skinn. Det antas at det også var jakten på kaukasisk gull som brakte argonauterne til det som i dag er Svaneti og Georgia.
Kristendommen er antatt å ha kommet til Svaneti mellom år 523 og 530.
Det er viktig og tankevekkende at Svaneti, i motsetning til de fleste andre områder i verden, aldri har blitt ødelagt ytre fiender. Utvilsomt fungerte de høye fjellene med det uframkommelige landskapet som naturens beste beskyttelse. I urolige tider opp gjennom historien har derfor store georgiske kunstskatter gjentatte ganger blitt fraktet opp i fjellene i Svaneti siden en regnet med at her kunne aller minst noe true nasjonalskattene.
De fascinerende tårnhusene som Svaneti er så kjent for stammer først og fremst fra tidlig middelalder. Noen ble bygd under den sagnomsuste georgiske dronningen Tamar som visstnok skal ha oppholdt seg i lengre perioder i Svaneti på slutten av 1100- tallet og begynnelsen av 1200-tallet. Det var under hennes lederskap at det georgiske riket hadde sin største utbredelse.
Svanerne har utviklet en egen hvetesort, spesielle musikkinstrumenter og deres egen skole for kristne veggmalerier.
Til forskjell fra resten av Georgia, ble Svaneti aldri ødelagt av mongolerne. Området kom under Russland i 1833. Det var et stort væpnet opprør mot tsarveldet i 1875-76 da staten ønsket å heve skattene, og den siste russiske guvernøren ble kastet ut i 1905. Det hevdes at den russiske revolusjonen holdt på å gå Svaneti hus forbi, området forble uavhengig fram til 1924 da området kom under sovjetisk kontroll.
Den kjente italienske fotografen og fjellklatreren Vittorio Sella besøkte Svaneti både i 1889, 1890 og 1896 og tok en rekke verdifulle fotografier og tidsbevis av fjell, landskap samt folk og fe foruten at han dokumenterte folks daglige liv.
Den første bilvei som forente Zugdidi i lavlandet og Svaneti ble bygd i 1934. Før det kunne Svaneti kun nås med kjerre, hest eller til fots.
Det hevdes ikke sjelden av Svaneti er den mest georgiske delen av Georgia. Her er det gammelgeorgiske språket bevart best, her kom ikke perserne, her slo det sovjetiske systemet enda mindre rot enn ellers i Georgia. Her har fortsatt mange mennesker blondt hår samt grønne eller blå øyne.