Mat & Drikke
Georgia går for å være vinens hjemland. Georgierne skal være det folket som først begynte med produksjon av vin her i verden. Forskere har oppdaget rester av rødvin som ble laget og lagret i keramikkrukker alt i steinalderen eller for rundt 8 000 år siden. Disse mennesker bodde i Georgia. Det er påvist at disse tilsatte anti-bakterie stoffer til druesaften slik at vinen ville kunne bli oppbevart over en lengre periode etter gjæringsprosessen eller den såkalte fermenteringen.
Faktisk er Georgia det landet i verden i dag der det dyrkes flest druesorter – hele 500.
Vin har hele tiden vært en integrert del av den geogiske måten å leve på. Det fortelles at på Ikalto akademiet i Kakheti helt øst i Georgia, der blant annet den georgiske nasjonalskalden Rustaveli gikk, var det vanlig i middelalderen at hver elev oppbevarte en mugge med vin under pulten. Hver gang konsentrasjonen gikk ned, kom vinen opp og et glass ble drukket for å klarne sansene og hente mer inspirasjon. I dag hevdes det og at noen av de beste georgiske rødvinene som for eksempel Kindzmarauli (ქინძმარაული) og Kvantsjkhara (ხვანჭკარა) er blant de få vinene i verden man kan drikke relativt mye av uten å merke noe som helst dagen derpå.
Alle mineralene som skylles ned fra de snødekte fjelltoppene tilfører det georgiske jordsmonnet noe ekstra som igjen gjør at georgiske grønnsaker, urter, frukt, ost og kjøtt smaker fortreffelig. Og ikke minst naturlig. Som for eksempel matsoni (მაწონი)– den nydelige georgiske jogurten. Det er hevdet at både kefir og jogurt kommer fra Kaukasus. I mange deler av verden oppfatter man grillspidd som noe som stammer fra Kaukasus. På georgisk kalles grillspidd „mtsvadi” (მწვადი) og en skal lete lenge for å finne bedre grillspidd enn det som serveres på restauranter og hjemme hos folk i Georgia. En annen erketypisk georgisk matrett er khinkali (ხინკალი) - kjøtt eller annet fylt og innbakt i en deig formet som en liten sekk. Det er spennende brødsorter og mange gode oster å finne overalt. Khatsjapuri (ხაჭაპური) er kombinasjonen av brød og ost, det vil si ost innbakt i brød.
Folk med sans for frukt og litt søtt, glemmer sjelden den georgiske tsjurtsjkhela (ჩურჩხელა), som best kan oversettes med nøttepølse. Det er valnøtter eller hasselnøtter tredd inn på en tråd og deretter dyppet i en tykk druesaft for til slutt å bli tørket slik at det hele får form som en pølse.
Georgierne har lange tradisjoner for skåling og hvordan man skal oppføre seg ved bordet under et større måltid – „supra” (სუფრა) på georgisk. En helt sentral figur er „tamada”(თამადა). Tamada er en kjøkemester eller toastmaster, sjefen i huset eller en oftest veltalende, klok og litt vittig person som styrer skålene og ser til at alle føler seg vel når folk samles til fest. Maten skal ei slukes, vinen skal nytes sakte og det er ingen korte skåler. Det er ulike regler og tradisjoner for hvem det skal skåles først for, men det er vanlig å vie de første skålene til forfedrene og foreldrene, barna, plantene, dyrene, vennskapet, den frie nasjonen og Gud.