Georgiere forteller gjerne historien om Gud som skapte verden på syv dager.   Sliten og litt omtåket hadde Gud arbeidet iherdig i seks dager og så fram til den syvende dagen, hviledagen. Han hadde gitt alle folkeslag på jord et sted å bo, eller det var det han trodde han hadde gjort, inntil en gjeng lystige og livsglade georgiere plutselig dukket hoppende opp bak en stein. – Men vi da, Gud, hvor skal vi bo hen da, spurte de spent mens de stod og trippet. – Å nei og nei, sa Gud til seg selv. Det seg innover ham at han rett og slett hadde glemt georgierne.  Da sa Gud. – Jeg beklager at jeg hadde glemt dere. Dere skal da få det landet som jeg hadde holdt av til meg selv.